Uren er aktens utfoldelse og tanke
Uten hemning i ukjent ekstase
Ei ett tilbørlig ønske om å avle avkom for Gud
Frivillig nedsmittet og gjennomsyret
I kjødelig sødme
Fengslet av løgn og ulydighet
Menneskets skrøpelige atferd
Må tuktes med heder og ære blir det sagt
Men godhet fødte evig ondskap kun
Da Edens tyrann skjenket frukten
Visdom berikes fritt i Dyrets mangfold
Når himmerikets salige urett
Og svulstige barmhjertighet
Vekker forkastelse ved vårt åsyn
Gnisten har slått flamme
Og piner i pestilensens vilje
De ynkelige slaver knelende i skam
Besvangret med skyld og miskunn
Ætlinger som sverger eden
Med troskapsløfte om å ugjøre freden
Å styrte himmelslavers velvære
Og triumfere i kulde til Dyrets ære
Vredens beger renner over
I forherdelse fra opprørdjevlers svovelvind
Glødende, fra regionen av Belial’s barn
Avlet hinsides harmens trossende tind
De siste tegn fra Kristi tapende engler
Brenner ubønnhørlig i ravnens ild
[repeat 2nd verse]
Smertefull og blek er døden
Med blodstyrtning fra lysets gild
Dødens fremmøte sparer ingen
Det fromme liv kveles av egne tunger
Den kosteligste jord blir pyntet
Med fattigdom og hunger
Utspente vinger over Mørkets dype svelg
Satt til verden for å meske seg
Med pest og død
Fråtsende i synd og hor
Overmakten fra pølens bastarder
Nærer behag i syndens hierarki
Et evig liv i paradis
Er fullkommenhet i Satans dynasti
