Chours)
Alt som ikke dreper gjør oss sterkere
Vi vokser i vår kamp og du kan merke det
År for år, dag for dag, minutt for minutt,
du trur du lever trygt, men en dag er'e slutt..
Alt som ikke dreper gjør oss sterkere
Vi vokser i vår kamp og du kan merke det..
(vers1)
Å leve livet e'kke lenger hva det pleide å være
har rota allting til, er det på tide å lære
av mine feil, men jeg gjentar dem.
Jeg veit jeg burdte vett'a, men
støtten fra et forhold ekke mer for jeg har sendt'a hjem.
Har skutt meg sjæl i foten så om kort tid må jeg stenge.
Tanker og problemer får mitt hode til å sprenge.
Alt for lenge har jeg trodd på at en redning er i vente,
men de eneste som backer opp er venner og bekjente.
Å hva faen kan vel de, bare gi meg råd og si; som alle andre
må du bli en del av samfunnet.
Men jeg er fri, jeg er kul mot de jeg møter,
schviner de som schviner.
Ta'kke sorgene på forskudd, bare håper de forsvinner.
Skinner sola en dag, du veit jeg nyter den.
Setter du grenser for meg, du veit jeg bryter dem.
Du tro jeg syter, men.
Din jævla idiot, nå må'ru slutte å skap deg.
Jeg har nemlig 15 psykopater som står bak meg.
(vers2)
(Ja, ja, ja ja.....Si dem, si dem hva du kvesser!)
Jeg kvesser blyanten som knivene.
Skriver side opp og side ned om alle ting jeg driver med,
bygger opp og river ned.
Setter ord på det usiglige, spiser det uspislige.
Du kjenner mine venner de ufyslige.
Gyslige som gufs ifra graver,
er mitt ord skremmende som stank fra et kadaver.
Jeg går ikke jeg raver, jeg står ikke jeg kaver.
Som en dønker står jeg frem, som en pønker bommer spenn,
men jeg har selvrespekt igjen.
Selvrespekt igjen, så jeg kutter av mitt lem i honnør
til alle dem jeg kjente før.
Hvorfor er det alltid de beste som død?
Hvem er den neste som blør?
Hvorfor er det ikke godt nok med det beste jeg gjør?
Mer rot enn folk til å rydde opp,
mer kvot enn mot til å bygge opp
Folk vil drikkes opp,
drikker seg til trøst og guts fra en drikkekopp.
(Chours)
Jeg forrådes tre ganger før hanen galer,
bøstes tre ganger når jeg maler.
Bare hør på stemmen min, jeg går tilbunns i brennevin.
Men for hvert skritt jeg går tilbake, går jeg alltid to fram.
Av all drit jeg får smake, blir jeg mer og mer mann.
Jeg blir svakere og svakere, mens du blir sterkere og rikere.
Du liker det du ser du liker at jeg ber, men du tjener mer og mer.
Du gir meg regninga og ler.
Andres sykdom og død er ditt levebrød.
Dr.S søker sannheten i stillheten som senker seg.
I mørket vokser viljen mere fram enn du kan tenke deg.
Jeg eser opp til nye dimensjoner, mestrer nye situasjoner,
rede til å prege nye generasjoner.
Jeg føler meg jaget og plaget. Får lyst til å ta meg selv av dage.
Men så ringer en bjelle; Hvofor faen skulle jeg klage?
For på tross av at psykosene forfølger meg, så føler jeg...
Hvis det blir for hett vil livets friske briser kjøle meg....
(Klovner i kamp gjør meg sterkere....Klovner i kamp gjør meg sterkere
