En hane galer, morgen solen titter frem over sene og bakkene,
en hauk svever flakkende. Stolt, kontrollert og nrmest glidende.
Den fr ye p en liten gruppe menn som kommer ridende.
Og s stolte og brave med langsverd og lanse, de tre musketerer
lar seg ikke stanse. Kampdunken tmmes for den sist drpe, det er
ingen vei tilbake, foran ligger hpet. De har ridd alt de makter i fire
hele dager, er slitne men likevel hres ingen klager.
En landsby passeres, og bndene de skjelver, for snart flyter elver
av blod i traktene, noen roper: n kommer slaktern'e! De gjemmer
bort barna og kaller p vaktene.
(Chorus:)
Det kommer en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt
s skjer'e snart at kongen abdiserer.
For en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt, mot hardt.
Fra klosteret hres nonnenes messe, de gr barbeinte rundt i det
morgenvte gresset. Uskyldige og rene, pene, kledd i svart og hvitt,
om litt fr de besk av de tre musketerer til hest, da blir det fest, og
nonnenes dyd vil bli satt p en test som de neppe vil best. Sjansene
er sm, for de tre musketerer har et rykte de har grunn til frykte.
Historiene om dem er mange, bde talte og trykte. Plutselig kommer
musketerene drnnende, snart ligger nonnene stnnede, p hvert
sitt rom, og svetter, trykket letter. Nonnene har lengta etter menn i
tusen netter. Musketerene svinger sine kjrlighetssverd mange
ganger p sin ferd gjennom klosterets lange, og trange ganger, mens
nonnene nynner sine salmer og sanger, og blotter blanke, bleke lr,
alle nonnene vil ha og alle fr. Med et er det slutt p den hyggelige
festen, for hesten til presten kommer inn gjennom porten, (neiii!)
med presten p, hva skjer n? Presten ser hva som skjer, og nonnene
ler ikke mer. Prestens vrede erstat
