I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sj eller svale blger;
jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder
Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt
Frostjotner rr over kulde, mrke og den svarte makt
Lange dager og tunge r skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme
De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte
Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase
De skal vokte verdens bnder, plyndre, drepe og fardmme
I nord ligger slottet, til over tusner jotner
De skuer ut mot landet, der alt skal st i brann
Tidenes strid
Mrk, evig vinter
Pines i Slid
mennesker der lider
For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt
Her skal den mrke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire
Mrk, evig vinter
Det klinger i sverd, kser og store hammere
Skrik og hyl synger som i Nivlheim
Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og ryken fra brent skog stiger
i en sort eim
Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn lper som redde sauer
Jotnenes makt har satt sitt spor p en engang grnn, flott jord
Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle d p verste vis
Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines
I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sj eller svale blger
Men n finnes det mrke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt
I nord ligger slottet, til over tusen jotner
De skuer ut mot deland, der alt str i brann
For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet
Her har den mrke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret
Mrk, evig vinter
[frste vers tatt fra Volusp]
